Bla bla bla. Jeg vet. Men det er ikke så gøy å skrive bestandig. Så jeg kommer nok til å fortsette denne veien: Det blir lengre å lengre mellom hver gang jeg skriver.
Sist gang var 15 mai. Egentlig har jeg ikke så mye å si om disse dagene som har gått. Jeg har festet alt for mye, og lest alt for lite til eksamen. Så mye vet jeg. Resten er så som så. Nå har jeg derimot tatt meg selv i nakkeskinnet, og bestemt meg for å være flink de siste dagene før eksamen. Jeg satt oppe i nesten hele natt med psykiatri, og har jobbet endel med det i dag også. Måleter å bli ferdig med alle studiespørsmålene i dag, å få startet med skikkelig leisng i morgen. Da har jeg tenkt at jeg og Henriette (og kanskje Oda) skal gå gjennom alle spørsmålene, og lage slike fine fantasifortellinger om dem. Det er ganske gøy egentlig. Klarer jeg å dikte opp historier om farmakokinetikk, hjerteinfarkt, og alle de andre tingene, tror jeg nok jeg skal stå på denne eksamen også!
Idag har jeg fått billetter i posten. Jeg gleder meg kjempemye til sommerfestivalen i Selbu!! Jeg skal dra sammen med Asbjørn og Kristian ihvertfall. Hvem flere som henger seg på,d et vet jeg ikke, men jo flere jo bedre! Vi skal også treffe blandt annet Tone Lise og Monica igjen, det skal bli kos!
Til helga får jeg besøk! Kristian kommer hit, og jeg har ikke truffet han siden jul! Han kommer på fredagskvelden, og skal være med å feire overstått eksamen:)
Men nå må jeg sette med ned å lese litt igjen. Huff.. Jeg begynner å bli lei!
You spin my head right round, rihgt round, when you go down, when you'r going down, down! <-- Me liike! (er det forresten noen som vet hvordan man legger ut videoer fra You Tube her??)
tirsdag 26. mai 2009
fredag 15. mai 2009
Etterlysning og briller
Jeg må bli flinkere til å oppdatere. Jeg husker ikke engang hva som har skjedd siden jeg blogga sist. Det jeg vet er at jeg har blitt litt syk, det er strålende fint vær,Oda har bursdag i morgen (som selvfølgelig skal feires), og Asbjørn ligger hjemme med hjernerystelse etter sumobryting på 24.
Jeg har lekt russ jeg også forresten. Også har vi råna mye i Lorang. Frem og tilbake i byen, opp og ned gatene i mange timer. Vi etterlyser forresten en blågrå BMW av litt nyere modell (altså nyere enn Henriette sin søte 525i fra 1981). Vi tullet litt med den, men mistet dem i et av Ålesunds merkelige lyskryss. "21 and sexy" står det i bakruta vår!
Jeg har eksamen snart. Jeg sliter litt med oppgavene, de er vanskelige! Huff. Jeg skulle ønske jeg bare kunne spolt frem til sommeren jeg. Til jeg får være sammen med Asbjørn, mamma, pappa, marte og simen. Hoppet over eksamen, men likevel stått året.
Oda blir gammel i morgen. 21 år. 21 and sexy. Jei! Det eneste problemet er at vi må rydde og vaske leiligheta først. Det er derfor jeg skiver nå.
Men øynene mine er ødelagte av å venne seg på briller, så jeg må nesten lukke dem litt.
Skriver mer senere!
Jeg har lekt russ jeg også forresten. Også har vi råna mye i Lorang. Frem og tilbake i byen, opp og ned gatene i mange timer. Vi etterlyser forresten en blågrå BMW av litt nyere modell (altså nyere enn Henriette sin søte 525i fra 1981). Vi tullet litt med den, men mistet dem i et av Ålesunds merkelige lyskryss. "21 and sexy" står det i bakruta vår!
Jeg har eksamen snart. Jeg sliter litt med oppgavene, de er vanskelige! Huff. Jeg skulle ønske jeg bare kunne spolt frem til sommeren jeg. Til jeg får være sammen med Asbjørn, mamma, pappa, marte og simen. Hoppet over eksamen, men likevel stått året.
Oda blir gammel i morgen. 21 år. 21 and sexy. Jei! Det eneste problemet er at vi må rydde og vaske leiligheta først. Det er derfor jeg skiver nå.
Men øynene mine er ødelagte av å venne seg på briller, så jeg må nesten lukke dem litt.
Skriver mer senere!
mandag 11. mai 2009
Mat og arvesynd
Jeg er sulten. Men jeg er blakk.
Jeg har lyst på brødskive med hvitost og agurk egentlig. Det spiste jeg til lunsh i dag, og det var godt. Mmmm.
Jeg har kommet et stykke ut i Arvesynd nå. Det er husmorporno, og jeg er hekta allerede. Har startet med bok 6, og det er spennende!
Jeg har lyst på brødskive med hvitost og agurk egentlig. Det spiste jeg til lunsh i dag, og det var godt. Mmmm.
Jeg har kommet et stykke ut i Arvesynd nå. Det er husmorporno, og jeg er hekta allerede. Har startet med bok 6, og det er spennende!
torsdag 7. mai 2009
Russetid
Fuck russetida!
Jeg hater russetiden. Det eneste som skjer er at jeg sitter her i Ålesund mens kjæresten min er på ravfylla med namsosbertene. Virkelig koselig. Jeg sitter her kveld etter kveld, mens han er ute å koser seg, og ofrer meg svært få tanker. Ihvertfall som han viser. Det er sjelden jeg får melding, eller en telefon eller generelt noe livstegn fra han i det heletatt mens han drikker (som er omtrent hver dag). Jeg får ikke engang melding når han legger seg. Ikke om hvordan han har hatt det, at han savner meg, eller at han skulle ønske jeg var der. Det eneste som gjentaes er : "oinnjskyill fer i går.. æ meint itj å itj send melding.." Dette skjer mer eller mindre hver eneste dag nå. Jeg har nedtelling til russetida er ferdig, og forhåpentligvis har jeg fått tilbake kjæresten min innen da. Ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg savner han så fælt, og det å ikke høre noe fra ham, det gjør at det dumme hodet mitt finner opp dumme ting. Ting jeg ikke vil tenke på engang. Å når jeg da prøver å ringe, så svarer han ikke. Ikke på melding eller noe. Det er beroligende for ei hysterisk sjalu jente som bor 50 mil unna kjæresten sin som er russ. Jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det, men jeg får hetta. Det ender alltid opp med at jeg gråter meg i søvn. Dette er på den 8 dagen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har prøvd i hele år å ikke bli så sjalu, men nå er det værre enn noen gang. Jeg vil jo ikke være sånn! Jeg vil være en kjæreste som sier at han bare skal dra ut, ha det gøy og kose seg. Jeg kunne kanskje gjort det og´men det krever litt av han også. Det krever at han viser at han tenker på meg. Han sier han gjør det, men det spiller ingen rolle. Jeg trenger bekreftelsen. Ei melding, eller en telefon hvor han sier at han savner meg og tenker på meg. Og ikke bare når jeg ringer eller sender melding. Jeg skulle ønsket han gjorde det uoppfordret. Jeg skulle virkelig ønske det...
Jeg elsker han så mye, og det skremmer meg at jeg er så sjalu som jeg er. Men jeg kan virkelig ikke gjøre noe med det. Ikke alene. Jeg håper alt blir bedre når han flytter hit til meg. Jeg trenger han så utrolig mye. Jeg tror ikke jeg hadde klart livet uten han. Du er alt for meg, og jeg skal være din for bestandig... <3
Jeg hater russetiden. Det eneste som skjer er at jeg sitter her i Ålesund mens kjæresten min er på ravfylla med namsosbertene. Virkelig koselig. Jeg sitter her kveld etter kveld, mens han er ute å koser seg, og ofrer meg svært få tanker. Ihvertfall som han viser. Det er sjelden jeg får melding, eller en telefon eller generelt noe livstegn fra han i det heletatt mens han drikker (som er omtrent hver dag). Jeg får ikke engang melding når han legger seg. Ikke om hvordan han har hatt det, at han savner meg, eller at han skulle ønske jeg var der. Det eneste som gjentaes er : "oinnjskyill fer i går.. æ meint itj å itj send melding.." Dette skjer mer eller mindre hver eneste dag nå. Jeg har nedtelling til russetida er ferdig, og forhåpentligvis har jeg fått tilbake kjæresten min innen da. Ellers vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg savner han så fælt, og det å ikke høre noe fra ham, det gjør at det dumme hodet mitt finner opp dumme ting. Ting jeg ikke vil tenke på engang. Å når jeg da prøver å ringe, så svarer han ikke. Ikke på melding eller noe. Det er beroligende for ei hysterisk sjalu jente som bor 50 mil unna kjæresten sin som er russ. Jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det, men jeg får hetta. Det ender alltid opp med at jeg gråter meg i søvn. Dette er på den 8 dagen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har prøvd i hele år å ikke bli så sjalu, men nå er det værre enn noen gang. Jeg vil jo ikke være sånn! Jeg vil være en kjæreste som sier at han bare skal dra ut, ha det gøy og kose seg. Jeg kunne kanskje gjort det og´men det krever litt av han også. Det krever at han viser at han tenker på meg. Han sier han gjør det, men det spiller ingen rolle. Jeg trenger bekreftelsen. Ei melding, eller en telefon hvor han sier at han savner meg og tenker på meg. Og ikke bare når jeg ringer eller sender melding. Jeg skulle ønsket han gjorde det uoppfordret. Jeg skulle virkelig ønske det...
Jeg elsker han så mye, og det skremmer meg at jeg er så sjalu som jeg er. Men jeg kan virkelig ikke gjøre noe med det. Ikke alene. Jeg håper alt blir bedre når han flytter hit til meg. Jeg trenger han så utrolig mye. Jeg tror ikke jeg hadde klart livet uten han. Du er alt for meg, og jeg skal være din for bestandig... <3
tirsdag 5. mai 2009
Oslo
Idag er jeg kvalm igjen. Ligger å venter på at jeg må løpe på badet å kaste opp, men det skjer nok ikke. Jeg er lei av å være kvalm nå. Tørs jo nesten ikke å dra på jobb, i frykt for at jeg plutselig må spy mens jeg steller en pasient. Ikke koselig. Jeg får satse på at jeg er i bedre form i morgen, for da skal jeg ha nattevakt for første gang i min sykepleierkarriere. Det blir spennende.
Nå ligger jeg i senga mi å skal skrive litt på pleieplanen. Det er ikke gøy, derfor fant jeg ut at jeg skulle skrive litt her først.
På torsdagen var jeg også kvalm, og slappet derfor av størstedelen av dagen. På kvelden var formen bedre, så vi drakk litt, men køyet tidlig siden vi skulle kjøre til Oslo på fredagen. Fredags morgen var jeg også kvalm, så vi utsatte Osloturen i noen timer. Kl 15 startet vi den 10 timer lange bilturen. Henriette hadde fått et skilt hvor det sto "21 and sexy" på, og det hang selvfølgelig i bakruta, noe som førte til endel oppmerksomhet fra mannlige bilister. De tutet, blinket og kjørte helt oppi rompa på oss, og Oda og Henriette og jeg spilte med. Siden jeg var sjåfør var det ikke mye jeg kunne gjøre, men de to andre vinket og hoiet. Kjempegøy! Vi hang på hornet hver gang vi så russ, og spesielt da vi kjørte forbi en parkert russebil med 4-5 muskuløse russe-overkropper.
Bilturen nedover gikk fort, og vi var fremme i Svelvik i 00.30 tiden. Oda slapp vi av i Drammen, siden hun skulle i konfirmasjon i kongsberg dagen etter. Lørdagen hentet vi Emilie i Oslo etter at hun hadde løpt Råtassen, et terrengløp. Kvelden gikk med på grilling og kos. Søndagenv ar den store løpedagen for Henriette og Oda. De stilte opp i Sentrumsløpet, ei 10 km lang løype i gjennom Oslo sentrum. Jeg stod sammen med Ina og Heidi og var supporter jeg. Jentene var flinke, og løp på kortere tid enn de trodde. Jeeei.
Vi startet turen i 18 tiden, så det ble sent før vi kom hjem. Klokken 03 var jeg endelig i seng etter å ha kjørt i 7 timer. Jeg er glad vi var to sjåfører! Mandagen var praksis, så sove. Da har jeg endelig kommet rundt til dagen i dag, som jeg allerede har skrevet om. Jeg er fortsatt like kvalm som i sted. Jeg skal ringe hybeldama i dag, slik at jeg får fastsatt litt mer ang den nye leiligheta. Jge gleder meg til vi skal flytte inn dit! Endelig får jeg kjæresten min her hos meg. Jeg savner han så mye! Spesielt nå når det er russetid, og han ikke gjør annet enn å feste :(
Nå ligger jeg i senga mi å skal skrive litt på pleieplanen. Det er ikke gøy, derfor fant jeg ut at jeg skulle skrive litt her først.
På torsdagen var jeg også kvalm, og slappet derfor av størstedelen av dagen. På kvelden var formen bedre, så vi drakk litt, men køyet tidlig siden vi skulle kjøre til Oslo på fredagen. Fredags morgen var jeg også kvalm, så vi utsatte Osloturen i noen timer. Kl 15 startet vi den 10 timer lange bilturen. Henriette hadde fått et skilt hvor det sto "21 and sexy" på, og det hang selvfølgelig i bakruta, noe som førte til endel oppmerksomhet fra mannlige bilister. De tutet, blinket og kjørte helt oppi rompa på oss, og Oda og Henriette og jeg spilte med. Siden jeg var sjåfør var det ikke mye jeg kunne gjøre, men de to andre vinket og hoiet. Kjempegøy! Vi hang på hornet hver gang vi så russ, og spesielt da vi kjørte forbi en parkert russebil med 4-5 muskuløse russe-overkropper.
Bilturen nedover gikk fort, og vi var fremme i Svelvik i 00.30 tiden. Oda slapp vi av i Drammen, siden hun skulle i konfirmasjon i kongsberg dagen etter. Lørdagen hentet vi Emilie i Oslo etter at hun hadde løpt Råtassen, et terrengløp. Kvelden gikk med på grilling og kos. Søndagenv ar den store løpedagen for Henriette og Oda. De stilte opp i Sentrumsløpet, ei 10 km lang løype i gjennom Oslo sentrum. Jeg stod sammen med Ina og Heidi og var supporter jeg. Jentene var flinke, og løp på kortere tid enn de trodde. Jeeei.
Vi startet turen i 18 tiden, så det ble sent før vi kom hjem. Klokken 03 var jeg endelig i seng etter å ha kjørt i 7 timer. Jeg er glad vi var to sjåfører! Mandagen var praksis, så sove. Da har jeg endelig kommet rundt til dagen i dag, som jeg allerede har skrevet om. Jeg er fortsatt like kvalm som i sted. Jeg skal ringe hybeldama i dag, slik at jeg får fastsatt litt mer ang den nye leiligheta. Jge gleder meg til vi skal flytte inn dit! Endelig får jeg kjæresten min her hos meg. Jeg savner han så mye! Spesielt nå når det er russetid, og han ikke gjør annet enn å feste :(
Abonner på:
Innlegg (Atom)
