Slektstreff

I går hadde jeg fri fra praksis. Det var godt, men jeg begynte å bli kvalm uttover dagen. I dag våknet jeg, og var fortsatt kvalm. Jeg har nesten spydd opptil flere ganger den siste timen. Jeg bruker en sykedag i praksis idag jeg. Ikke spesielt egnelig å gå mellom pasientene å være spysyk.

I går var jeg flink og skrev datasamling til pleieplanen. Jeg lagde også gryterett til Oda kom hjem. På formiddagen begynte jeg å tenke på noe som ble sagt i påsken; at mamma hadde en tremenning som bor i Ålesund. Så gøy, tenkte jeg, og begynte å lete på facebook. Men tror du han fantes der? Neida. Jeg visste ikke helt hvem av de to brødrene som var her i Ålesund, men jeg visste at den ene var like gammel som meg, og den andre, to år eldre. Etter ei stund klarte jeg å lokallisere et mobilnummer, så jeg sendte ei melding. "Hei, er du Jacob fra Nittedal?" Da jeg fikk et bekreftende svar, sa jeg det som det var; at jeg trodde vi var i slekt, og at jeg hadde hørt at enten han eller broren bodde her i Ålesund. Etter noen meldinger fram og tilbake, fikk jeg høre at det var Jacob som bodde her, og vi fant ut at vi skulle møtes. Så, i dag skal jeg på kafè med mammas tremenning som jeg aldri har sett før! Morsomt, ikke sant? Litt skummelt er det jo, men mest spennende.

Igår ringte jeg forresten på maaaaange leiligheter. Alle er enten utleid eller for dyre. Men så snakket jeg med Sølvi. Hun skal føytte ut fra leiligheta si i sommer, og det hadde passet meg bra å kunne overta der. Ei ganske stor leilighet til en bra pris. Møblert og tv/internett inkludert i prisen. Jeg håper virkelig jeg og Asbjørn kan overta den!

Jeg gleder meg sånn til at kjæresten min skal flytte ned hit! Jeg savner han sånn! Elsker deg Asbjørn Marius, mer enn noe annet <3

*sukk* Han er så søt! Verdens beste gutt, og han er min!

Med det samme jeg sitter her og skriver, kan jeg jo godt si noe om noen andre som betyr mye for meg. Småsøskenene mine! Marte, hun er snart 16 år, og har et temperament de fleste legger merke til. I det ene øyeblikket stråler hun som ei sol, i det andre lyner det av øynene hennes. Hun er så søt den søstra mi! For tiden driver jeg å mobber henne. Hun har nesten fått seg kjæreste, som ikke er noen ringere enn min svigerbror (!). Det er nå bra de holder seg til kjentfolk i det minste! Nestemann er Simen på 13. Han er liksom den jeg sloss med når jeg er hjemme. Lekesloss altså. Jeg og Simen bruker å herje ganske mye. Et godt eksempel på det, er traktordekkrullinga som jeg skrev om for ei lita stund siden. Jeg er så utrolig gla i dem begge, men på så svært forskjellige måter!

Dette bildet ble tatt på 17mai i fjor. En nykonfirmert Marte, ei død Kristina, og en livlig Simen! Søskenkjærlighet for alle penga! (Morfar er jo med han også da:))

Nå tror jeg at jeg skal sove litt mer, så kanskje går kvalmen litt over. Jeg må jo være frisk og opplagt til i ettermiddag, da jeg skal møte Jacob Alexander! Det er forresten er veldig fint navn synes jeg.

Sov godt Kristina. Tusen takk.