Tirsdag

Neppe. Nå er jeg lei.

Gleder meg til å komme hjem til påske. Hjem til kjæresten min, familien min, og vennene mine. Jeg savner dem. Har ikke vært hjemme siden januar, da jeg mistet bestemor.

Jeg er ute i praksis nå. Det er forsåvidt gøy. Jeg liker å gjøre sykepleieting. Utrolig nok!

CSI nå. Skriver mer siden.

Earth Hour og sommertid

I går feiret vi earth hour. Vi slukket alt av lys hjemme, og kjørte til Therese, hvor vi satt i mørket en time. Det var kos. Oda og Henriette fikk noen øl, så jeg var sjåfør. Vi var på byen, og hadde et oppdrag. Det var forsåvidt ganske gøy. Problemet var at vi glemte å skrive ut spørreundersøkelsen før vi dro, så jeg legger den ut her i stedet:

Spørreskjema

Er du mann?
Ja | Nei | Kanskje

Får du fort starke følelser?
Ja | Nei | Varierer

Liker du å snakke om følelser?
Ja | Nei | Noen ganger

Er du redd for smerte?
Ja | Nei | Jeg tenner på smerte

Hva synes du om sex?
Godt | Har ikke sex | Fasinerende

Er du smart?
Ja | Nei | Kanskje

Kan du å lære bort?
Ja | Nei | Kommer an på tema

Er sykepleiere sexy?
Ja | Nei | Spiller ingen rolle, vi trenger flere av dem

Kan du fortelle ei jente at hun ser bra ut uansett?
Ja | Nei | Ingen jenter ser bra ut

Har du vært forelsket før?
Ja | Nei

Har du kamerater?
Ja | Nei, ingen venner | Nei, bare venninner

Kan du pule, stikke og så komme tilbake for mer senere?
Definitivt | Nei | Kanskje

Trenger du å være med kjæresten 24 timer i døgnet?
Ja | Nei, men koselig noen ganger | Nei, aldri

Er du singel?
Ja | Nei | Varierende



Dette var gøy! Svar gjerne i kommentarene forresten!


Det ble sommertid i natt også. Så når vi kom hjem i det vi trodde var halv 3 tida, viste det seg at klokka faktisk var halv 4! Det ble seinere enn planlagt, så jeg satt våken i natt òg jeg. Kjørte Henriette på jobb til klokken 8, og såv hos henne til jeg skulle hente i 11 tiden. I dag har jeg egentlig bare sovet. Og jeg har prøvd å fått tak i kjæresten min som ikke har dekning hjemme på Salsnes. Nå fikk jeg høre at han synes jeg maser. Jeg trodde faktisk han ville snakke med meg jeg. Men det er greit, jeg driter i det.

Ferdig!

Jeg har endelig levert alle mappeoppgavene. Den siste ble levert klokken 23 i dag. Det var ei lettelse, selv om jeg vet jeg må skrive nesten hele oppgaven på nytt grunnet ikke godkjent.
Vi skulle døgne i gårnatt, men siden vi er flinkere til å være sosiale, ble det heller pittelitt for mye av det i stedet. Vi gjorde ikke en dritt på hele natta ned andre ord. Jeg snakket i to timer med en full Asbjørn da. Det gikk ikke så bra.

Idag sov vi til i 12tiden, og startet å skrive med en gang nesten. Resten av dagen har gått med på å være flink. Flink, flink, flink, flink.

Nå irriterer jeg meg over at jeg ikke får til å legge ut en sang som hadde passet veldig fint her, så da legger jeg heller ut youtube linken.

Hah, jeg fikk fram sangen min likevel jeg! Jeg liker den. Det er gøy å rope "flink flink flink flink flink flink flink flink" uten at det har noe takt og tone.

Nå er kokka blitt så mye at jeg ikke kan sovne. Jeg skal opp å kjøre Henriette på jobb klokka 7. Så nå sitter jeg i senga mi med en boks krokanis, og ei flaske med smilsaus og koser meg!:)

mmm!

Sprøyter, nåler og gøy!

Som du sikkert allerede har skjønt, så har jeg gått lei av å prøve å skrive pedagogikk og psykologi. Igjen. Da tyr vi jo som kjent til blogging.

I går natt fikk jeg ikke sove, siden vi har snudd døgnet på hodet. Sist jeg så på klokka, var den 4 tror jeg. Men likevel klarte jeg å komme meg opp til halv 8. Flinke meg. Og takk til Oda som har tålmodighet til å vekke meg nesten hver morgen vi skal på skolen. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten! Uansett kjørte vi til skolen, og skiftet om for å gjøre oss klare til Labdag 9: Utdeling av legemidler, subkutane injeksjoner og måling av blodsukker. Spennende!

Vi ble delt inn i to grupper, hvor den første, altså vi, skulle gå rett på sak og gi hverandre sprøyte. Først lærte vi å trekke opp legemidler, og fjerne bobler (som ikke er så enkelt som man skulle tro, takket være de teite boblene som nekter å slippe tak i sprøytestemplet). Så måtte vi stikke i ei appelsin, som definitivt fikk merke at det var 7 uerfarne ungdommer som for første gang håndterte ei sprøyte. Jeg ble ganske skremt av å se alle de andre stappe sprøytespissen med stor fart inn i appelsina, å grudde meg til selv å være appelsin. Jeg gjorde selvfølgelig det samme da det ble min tur! Jeg klare likevel å stikke Eva-Lill ganske greit synes jeg. Hun sa det svei litt, men det var det lite jeg kunne gjøre noe med. Det var jo tross alt 1 ml 9mg/ml NaCl som ble sprøytet inn i overarmen hennes. Hun stakk meg, og det svei òg. Men spennende var det!

På neste post skulle vi trene på å trekke opp legemidler, og fortsatte å stikke i appelsiner. Det var gøy, for gruppa før oss, hadde tydeligvis stukket mange ganger i appelsinene, for da vi fylte natriumklorid i dem, sprutet det saft ut fra mange usynlige hull over hele frukta!

Etterpå skulle vi lære å gi tabletter, øyedråper og ta kapillære blodprøver (altså i fingeren). Det liker jeg ikke, det er vondt!

Neste uke skal jeg ut i praksis igjen. Er litt usikker på om jeg gleder, eller gruer meg. Gleruer meg kan man vel si. Dagvakt førstkommende mandag!

Idag sov jeg lenge. Til halv 3. Det var for å forberede meg til natten. Vi skal døgne, så egentlig trenger jeg en stor godteri og kaffelatte donasjon. Noen som melder seg?

Psykologi, pedagogikk og sosialantropologi

Tipp hva jeg egentli skulle ha gjort nå!
Joda, jeg skulle egentlig har skrevet oppgaver. Tre tragiske oppgaver i psykologi, pedagogikk og sosialantropologi. Jeg sliter. Veldig. Har kommet ganske godt i gang me sosialantropologien, men den skal jo bare være på 1000 ord, så er ikke all verden. De andre derimot, er noe dritt. Møkk. Skitt. Eller avføring som vi sier på fagspråket.

I går jobbet jeg med oppgave. Prøvde ihvertfall. Men ble lei og la meg. Jeg snakket med Asbjørn, og har funnet ut at det er enkelte jeg misliker meget sterkt. Spesielt jenter som legger an på kjæresten min. Skulle bare ønske jeg visse hvem hun var...
Ellers fikk jeg verdens beste nyhet, som jeg skal fortelle om siden. ♥ Jeg gleder meg!

I halv 2-2 tiden snakket Henriette til meg på msn:
Henriette sier: bil?
Kristina sier: huh?
Henriette sier: ut?
Henriette sier: nå?
Kristina sier: lætt!
Henriette sier: 10 min
Kristina sier: koffer?
Henriette sier: anger management!


For dem som faktisk ikke skjønte hva den samtalen dreide seg om, så var Henriette her etter 10 minutter, og vi satte kursen bort her ifra og bort i fra eksamensoppgavene. Vi skulle på ferie, og Henriette hadde en mellomlanding i Lerstadvegen etter å ha tatt av fra Voldsdalsberga flyplass. Vi mellomlanda i en sving med litt skrensing, og nesten uttafor rullebanen, men kom oss raskt opp i lufta igjen. Flisnes airport var neste stopp på ruta. Det reddet vi Espen fra den store stygge søvnen som nesten hadde fanget han. Heldigvis kom vi i tide! Etter litt "L word", fløy vi hjem igjen. Jeg sovnet ikke før i 6tiden, takket være et ludder i Namsos. Jiha for det!

Jeg våknet i dag av et helvettes smell. Jeg skjønte ikke hva det var, men siden jeg i min søte drøm, var hjemme, var jeg sikker på at det var et ras eller noe slikt, og at hele byen kom til å falle i sjøen. Da jeg endelig fikk kommet til hektene var det stille, men jeg oppdaget at jeg lå trygt og godt i senga mi her i Ålesund. Jeg snakket litt med Asbjørn i morges, og han fortalte meg at jeg var den eneste i hjertet hans og at han elsket meg. Ååå, han er så søt! Og så lett rørt som jeg blir, så trillet det selvfølgelig en tåre.

Jeg, Oda og Henriette kjørte på Ica for å handle uten penger. Intressant. Vi fikk tak i litt mat, og andre nødvendige ting, og kjørte hjem for å være flinke med oppgaver. Først i 21- 22 tiden i kveld har jeg klart å skrive ned noen ord, og jeg er ca halvveis i en oppgave. I kveld må jeg også lese litt prosedyrer før labdagen i morgen. Vi skal stikke! Ikke hverandre, men ei dukke. Det blir gøy. Needles and pins!

Jeg søkte forresten på jobb i går. Som butikkmedarbeider på Kiwi Klokkersundet. Håper jeg får jobben, for jeg trenger virkelig pengene!

Idag da jeg åpnet nettbanken min fikk jeg meg ei stor overraskelse. På brukskontoen, som jeg hadde fjernet alle pengene fra slik at jeg ikke skulle kunne bruke dem, lå det 1000 kroner. Jeg sendte selvfølgelig melding til mamma og spurte om hun hadde overført penger til meg. "Når? Korr my da?". Fikk jeg til svar. Da jeg fortalte henne det, fikk jeg bare "Heldig du da;)" tilbake. Jeg liker mamma jeg!

Nå ligger jeg som vanlig og venter på at Asbjørn skal ringe. Etter paradise, sa han. Hehe, jeg er jo fakisk så naiv at jeg tror han kommer til å ringe og vet du. Regner med det tar ei god stund til før jeg får en telefon. Han må vel være litt sammen med Erlend først, så se litt mer TV, så dusje, og så ordne seg for sengen, så jage lillebroren i seng, så kanskje han ringer! Raringen min. Men jeg liker han uansett. Jeg vet at jeg ikke skal tro på han når han sier et tidspunkt. Det er bare å legge opp til å bli skuffa! Men men!

Nå skal jeg late som om jeg skriver mer sosialantropologi, før jeg hopper til sengs :)
Godnatt!

Impuls!

Vamp

I går skulle jeg være flink og gjøre skolearbeid. Jeg var nesten flink. Jeg satt og lurte på hvordan i alle dager jeg skulle skrive oppgaven. Så tok jeg meg en pause og ble med Henriette på butikken for å kjøpe melk. Henriette fortalte da at hun skulle gifte seg. Jeg ble selvfølgelig litt overrasket, men fikk like etterpå vite grunnen. Hun hadde servert frokost til Vamp om morgenen, og hadde allerede gått igjennom alle stegene i et forhold med vokalisten, fikk jeg høre. Inni hodet ihvertfall. Så nå manglet bare giftemålet. Hun fortalte og at Vamp skulle spille i Molde samme dag. Så da tullet vi litt med å dra, men vi begge visste jo at det ikke kom til å skje. Helt til vi hadde tullet så mye at vi faktisk hadde skikkelig lyst til å dra. Klokka var jo halv 8 på en lørdagskveld, så vi konkluderte med at vi ikke kom til å få gjort så mye mer skolearbeid uansett. Vi kjøpte melka, og dro hjem for å hente Oda. Hun ble vel lettere forvirret da vi ropte at hun skulle kle på seg, for nå skulle vi til Molde! Men hun ble da med. Vi rakk ferga som gikk fra Vestnes klokken 21.10. Vel framme i Molde skulle vi begynne å lete etter den store hvite brødbilen til Vamp. Henriette hadde mange fine forklaringer på hvordan den så ut. "Sånn, men litt bedere, og litt mer rund. Også går den litt ut sånn, og den er hvit.". Med den beskrivelsen kjørte vi rundt i Molde og lette etter bilen. Etter å ha kjørt ei god stund, sendte jeg melding til mamma så hun kunne finne ut hvor de spilte. Da fant vi bilen. Henriette minnet da om ei 13 år gammel jente i fnisealderen! Et sjeldent syn fra den kanten. Morsomt!

Vi stod foran bilen ei god stund. Bare kikket og ventet på at noen skulle komme ut. Med noen menes aller helst vokalisten, Paul Hansen, Henriettes kommende mann. Men da ingenting skjedde, kjørte vi for å finne noe å spise. Vi endte opp på en grønn plass. Alt var grønt utenfor. Grønne lys, grønne skilt, grønne vinduer. Inne var alt rødt. Fancy...

Da vi var mette bestemte vi oss for å kjøre tilbake til hotellet der bilen stod. Men rundt omkring kjørte alle de kule folka i Molde. Så vi hang oss på rånerunden. Rundt å rundt å rundt. Vi lette etter en paringspartner, men den eneste vi fant var rimelig kjedelig. Var ikke mye action der i gården nei! For de som ikke skjønner hvilke paringsrituale jeg snakker om, så kan du jo tenke deg hvordan rånere står. Bil mot bil. Fører mot fører. Altså paring.

Etter å ha kjørt den samme runden om og om igjen, fant vi ut at vi måtte kjøre til fergeleie. Tok 00.30 ferga til Vestnes. Da vi kom til Vestnes fant vi ut at vi skulle finne Erlend, som vi trodde var på nattevakt. Etter å ha saumfart Vestnes både opp og ned og frem og tilbake gav vi opp, og vendte nesen hjemover. Kom hjem i 3tiden, og hoppet i seng.

Jeg fikk en telefon i halv fire tiden fra min kjære. Sørpe dritings. Jeg forstod ingenting av hva han sa, men da jeg spurte hvor han var, klare jeg å tyde et "heim" innimellom all snøvlingen. Dette beroliget meg nok til at jeg sa hade og la på. Sovnet rimelig fort.

I morges klokken kvart over 7, kjørte jeg Henriette på jobb. Hentet henne igjen i 14 tiden. Jeg har snakket med Asbjørn i dag, og fått bekreftet mistanken min om at han ikke husket at jeg hadde snakket med han i natt. Jeg har også lett etter leilighet til oss. Den saken er forsåvidt grei. Vi har jo leilihgeten her uansett. Det jeg venter på nå, er at han skal bestemme seg for å flytte nedover. Gjør han ikke det, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg klarer et helt år til uten han. Dette året har så langt vært et helvette uten like. Jeg har det ikke helt bra jeg, uten gutten min. Savner han så utrolig mye! Håper virkelig han kommer hit..

Idag har vi også fått hørt at Erlend ikke befant seg i Vestnes i natt. Men vi har i det minste lært oss alle gatene i Vestnes sentrum! Jiha!

Nå MÅ jeg faktisk sette meg ned med Psykologi. Jeg sliter som bare f***. Huff.
Skrives!

Årets første utepils?

Nå har jeg ikke skrevet på noen dager, så skal ta ei oppsummering av helga sålangt.
Torsdag morgen våknet jeg av ei melding der det stod "I dag hadde det jammen vært godt med en utepils på Toldboden!:)". Ute skinte sola, og det var vel 8-10 varmegrader, så vi ble enige om å møte Erlend i byen i 3tiden. Da vi endelig fant fram, var det jo selvfølgelig stengt. Det samme var alle andre uteplasser med mulighet for å sitte i sola. Tilslutt ga vi opp, og kjøpte med oss en six-pack hver, og satte oss på verandaen hjemme hos meg og Oda. Satt der til det ble kjørligere, og fortsatte deretter pilsinga inne i stua. Av en eller annen grunn var alle godt på'n etter å ha drukket opp, og vi sørget for å bli henta av Helle og Therese, for å fortsette kvelden der. Henriette ble ikke så lenge siden hun skulle på jobbintervju. Det fyltes opp med folk, og det ble endel dansing. Av Erlend spesielt! Han var virkelig i godformen for å si det sånn! Jeg må bare le. Da vi endelig skulle på byen, bestemte Erlend seg for å være vanskelig. Jeg følte meg som ei barnevakt for en haug av fulle gutter i 20-30års alderen. Litt gøy var det da! Joakim og Marius bare forsvant over en kant ved parkeringsplassen, og det var det siste vi så av dem. Erlend derimot, løp opp trappa inne i studentblokka, uten å dukke opp noe mer. Så det endte opp med jentekveld på byen! Jeg fikk meg "kompis" som var lur nok til å tilby meg bankkortet sitt, slik at jeg kunne kjøpe med det jeg ville. Gluping! Jeg blir nesten imponert over hvor enkelt det er å lure gutter til å spandere. Jeg overtalte glupingen til å spandere øl på både Oda og Nina også. Snedig. Det eneste problemet med å bli påspandert, er at jeg blir så sinnsykt fyllesyk dagen derpå. Jeg hater fyllesyke. I hele går såv jeg, og når jeg ikke gjorde det, så satt jeg foran doet og syntes synd på meg selv. Heldigvis gikk det over iløpet av kvelden, og jeg ble i stand til å spise. Det gjorde godt. I går kveld/natt ble jeg sittende på facebook og spille poker. Jeg er ikke flink, men jeg vant faktisk 70000 chips! Kjempefornøyd jeg. Nå skal jeg bare spille bort alt igjen.

I morges kjørte jeg Henriette på jobb, og hentet henne igjen i 14-tiden. Etter det har jeg bare sittet her og lurt på hvordan jeg skal skrive de tre siste eksamensoppgavene. Jeg har tenkt å starte med Psykologi, for det tror jeg er enklest. Dessuten har jeg pensumet her. Såå, nå må jeg vel være fornuftig å skrive litt! Men først skal jeg være husmor og vaske klær. Jiha.

$o long $uckers!

Eksamen og ingenting

Ja, da var endelig medikamentregningseksamen overstått! Jeg sjekka fasiten som Lars Ove la ut, og jeg hadde alt rett, så med mindre fasiten har feil, så har jeg bestått eksamen. Kom hjem igjen i 11tiden i dag, og siden da har jeg ikke gjort en dritt. Absolutt ingenting. Nada. Kun ligget i sengen min å surfa på nett. Det er jo gøy det. Ei lita stund, og ikke i 7 timer i strekk..
Derfor logga jeg meg på netthandelen og ga litt bud. Jeg endte opp med mascara og eyeliner til kr 21, og tilfeldigvis en sånn dunkdunkhøyttaler til Lorang, bilen til Henriette. Høyttalerne kostet jo faktisk ikke mer enn 165 kr, så jeg tror jeg skal betale for dem også. Kan jo alltids selge dem videre om de ikke funker i bilen. Det var en god plan synes jeg. Det jeg tenker på nå er hva mer vi trenger for å koble høyttalerne til kasettspilleren. Det kan bli interessant tror jeg. For de spesielt intresserte er det forresten Fence Audio 2 x 10 boombox- høyttalere (jeg leker smart). Jeg vet vi trenger masse ledninger, og en forsterker tror jeg. Men hva alt det skal brukes til er utenfor mitt kunnskapsområde. Jeg holder meg til å styre musikken jeg! Jiha!

Ikveld tror jeg at vi skal ha kosekveld for å feire overstått medikamentregning. Jeg, Henriette og Oda. Med film og mat og godteri. Det liker vi. Nå har jeg hodepine, og skal mase mer på Henriette. Og dessuten skal jeg rope på Oda å høre om hun er enig i kosekveld.
Koskos!

Medikamentdøgning

Medikamentdøgning er gøy og nå begynner jeg å bli trøtt det er nemlig tjuesju timer siden jeg sov sist og det er ganske lenge uten søvn jeg er også litt overtrøtt og vil helst sove men det er ikke lurt å gjøre enda for da kommer jeg til å våkne tidlig i morgen og det er dumt siden jeg har eksamen klokken ni i gymsalen i medikamentregning som er gøy å døgne med! Ellers har jeg det bare bra.

Jeg og Herbie døgnet i natt altså. Gjorde store deler av eksamenssettene som er lagt ut. Da var vi flinke synes vi. Så som premie kom Henriette hit i 5- halv 6 tiden i morges, så dro vi ut for å finne en bensinstasjon som var åpen. Tro det eller ei. Vi fant ingen. Jeg kommenterte at det var rart siden vi har døgnåpne bensinstasjoner i Namos til og med. Deretter ble det en telefon til 1881 for å høre om de visste hvor vi kunne skaffe oss nattmat. Henriette snakket med mannen på 1881 før hun sa: "Namsos? Jeg har ei fra Namsos her jeg!" Det viste seg da at hun hadde kommet til avdeling Namsos. Artig. Og siden hjembyen min ikke er av det største laget, begynte jeg å spørre hvem han var. Det viste seg at han visste hvem jeg var, men selv nå, etter å ha googlet Lars Ove Moe, klarer jeg ikke å kjenne igjen hverken ansikt eller navn. Irriterende. Men uansett, så fant vi fram til en døgnåpen shell til slutt, og fikk endlig kjøpt den etterlengtede bensinstasjonpølsa, brus og sjokolade. Vi råna i full fart hjem, i visshet om at nå ble det Twilight!

Kan ikke få si det nok: Jeg elsker filmen, boka og Edward Cullen!

Da filmen var ferdig hoppet vi litt i senga til Oda, slik at hun våknet. Da ble hun glad for å se oss. Hvem hadde ikke blitt det klokken halv 8 på morgenen. Deretter bar det ut på veien igjen for å kjøpe med Statoilkopp. Jeg har drukket så mye kaffe iløpet av natten, så egentli lurer jeg på når jeg skal få lyst på kaffe igjen. Skolen kjørte vi til i 10 tiden, og prøvde å få med oss litt pedagogikk. Æsj, det er kjedig. Resten av tiden på skolen brukte vi på å bare slappe av før vi måtte møte praksislærer. Det er jo bare tre uker igjen til praksis nå! Skal bli godt å være ferdig med de sammfunnsvitenskaplige fagene.

Jeg er så trett.. Klarer ikke å holde øynene åpne...
Sov godt...zzzzzz

Savn..

Jeg tenkte egentlig jeg skulle spare dere for slikt kliss, men jeg må bare få det ut :)

Asbjørn, jeg elsker deg! Mer enn noe annet. Jeg kan ikke se for meg livet mitt uten deg, og det håper jeg virkelig at jeg slipper. Det verste jeg vet er å være borte fra deg, ingenting er helt bra da. Skulle ønske jeg kunne ha deg her hos meg hele tiden. Håper du bestemmer deg for å flytte hit for et par år. I hvertfall prøve. Se hvordan det går, og hvordan du trives. Om du hadde gjort det for oss, hadde du gjort meg til verdens lykkeligste. Jeg gleder meg til hver gang vi skal møtes, og har nedtelling allerede fra vi skilles. Uansett hvor mye vi kan krangle, så vet jeg hvor mye du bryr deg om meg. Jeg vet at uansett hvor mye stygge ting vi sier til hverandre, så ville vi aldri gjort hverandre noe vondt. Hele min verden dreier seg om deg. Det kan du spørre alle som kjenner meg om. De vil helt sikkert si at det ikke er noe tvil: Jeg er fortapt i deg. Jeg er så forelsket i deg, som jeg ikke visste at var mulig. Du er hele livet mitt, og jeg ville ikke forandret på det for noe. Nå ligger jeg og venter på at du skal komme deg hjem til leiligheten din og ringe meg. Det er dagens høydepunkt. Det å få høre stemmen din igjen. Jeg gleder meg til det hver kveld. Jeg slipper alt jeg har i hendene for å stenge meg inn i vår egen lille verden. Takk og pris for Fri Familie sier jeg bare! Jeg kunne snakket med deg i timesvis. Eller bare hørt på at du puster. Jeg tenker at jeg ligger ved siden av deg i sengen, og bare ser på deg. Du er så god. Ingen bedre. Ingen ord kan forklare hvor mye jeg elsker deg. Jeg har prøvd å skrive ned noe av det jeg føler for deg, men ingenting strekker til. Det finnes ikke store nok ord for det. Jeg venter på at du skal ringe nå. Håper du gjør det snart. Savner deg så utrolig mye Asbjørn. 

<3

Alkoholhelg og medikamentregningsdag

Hei

Nå sitter jeg i senga og ser på den siste grandiosabiten. Utrolig god dagen-derpå-mat. Som dere skjønner var vi på flaska i går også, men denne gangen tilbake i Ålesund! Gårsdagen startet med ei hodepine utenom det vanlige. Kan ikke huske sist hodet dunket sånn. Det kan ha noe med kvelden før å gjøre. Da var det full fest hos Merete og Bjørn Ivar. Traff mange nye folk, og Vibeke, som jeg ikke hadde sett på lenge. Det var koselig. Da klokka nærmet seg halv 1, tok jeg taxi til byen, og møtte Jeanette utenfor "Sjøboden". Vi gikk inn, fikk stempel, og gikk videre til "Musicen" (tror jeg). Der slapp vi inn gratis takket være Jeanettes kontakter. Ganske snedig når man ikke har penger. Gutter som tror de skal få seg noe fordi du smiler og sier takk når de kjøper drikke til deg er også ganske snedig. Jeg må bare le. Men jeg sier ikke nei takk til alkohol! Det er jo uhøflig d. Men uansett. Vi danset og koste oss fram til halv 3, da alle byens uteplasser (for oss småfolk) stengte. Da tok jeg bussen hjem, og fant leiligheten full av popcorn og sluknede personer. Jeg tok meg til rette på en sofa, og snakket litt med Asbjørn før jeg sovnet. Igår våknet jeg som sagt med ei voldsom hodepine, noe som heldigvis gikk over utover dagen. Jeg tok fly fra Bergen i 3 tiden, og ble hentet av Henriette og Oda i Ålesund sentrum i 4-halv 5 tiden. Vi kjørte på butikken, og hjem for å spise. Rastløse som vi var, tok det ikke lang tid før vi kjørte til 

Henriette. Der startet jentene med øl, og jeg med en dram. Etterhvert fikk vi selskap av Therese, ei i paralellklassen vår. Da vi endelig fikk somlet oss til å dra på byen, var det ei til som bestemte seg for å være med. Dette førte til at det ble litt trangere i taxien enn planlagt, så den snille taxidama tilbød seg å kjøre to ganger. Uten å ta ekstra betalt!

Vi var på Mølla hele kvelden, og Oda måtte nesten stoppes fra å risikere å bli kastet ut. Sånn går det når man skal prøve å danse på et dansegulv som blir okkupert av to tornadoer av noen berter. Det var nok ikke bare Oda som ble irritert nok til å føle behovet for å slå til noen, men etter en del dytting og snubling, kom vi oss ut der i fra, før noen ble skadet mer enn nødvendig. Selv håper jeg de to, unnskyld uttrykket, fetthønan, skamslo seg under det som neppe kan kalles dans.

Vi stilte oss opp i taxikø, og tror du ikke at den søte taxidama kom da! Men uheldigvis sto vi som nummer to i køa, og hun skulle så langt bort at det ikke var noe vits i å vente på henne. Like etterpå kom det en ny taxi som vi klarte å okkupere, så vi kom oss da hjem! Taxisjåføren der var også ganske morsom. Vi diskuterte kj- og sj- lyden. Artig. Her i Ålesund sier de forresten ikke kj. Her heter det "tjøkken", "tjino" o.l. Fasinerende. Jeg kom hjem, snakka med Asbjørn, som forsåvidt var full nok, og sovna. Våknet i halv ett tiden i morges av at Asbjørn ringte meg. Ganske rart, med tanke på at han ikke engang husket at vi hadde snakket i natt. Men våken var han, og hyper. Hjelp. Ble nesten stressa av å høre på han. Men det var kos likevel. Jeg liker å snakke med kjæresten min jeg. Nå smiler jeg.

Frokosten i dag bestod av en grandiosa uten paprika som ble kjøpt på tur hjem i natt. Ypperlig! Ellers har jeg mobbet søstra mi litt, siden hun plutselig har blitt så god venn med min svigerbror. Snakka med mamma i sted, og har overlatt tergingen til henne. Det er straffa for ikke å fortelle ting til storesøster. Jeg finner ut av det likevel. I hvertfall når Kristian og Asbjørn bor sammen. 

Tante Bente har bursdag i dag hun. Yndlingstante:)

Gratulerer med dagen!

Nå skal jeg være flink. Om noen dager, altså på onsdag, har vi eksamen i medikamentrekning. Det fant jeg ut i går, så jeg skal regne i hele dag. Er planen. Hvorvidt den blir overholdt skal jeg ikke si noe om. Men uansett så koser jeg meg faktisk med medikamentrekning. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er gøy! Så nå skal jeg lete opp noen eksamenssett, og ha prøveeksamen for meg selv. 

Skriver om andre ting senere!

"Ingen tittel"

Nå sitter jeg i sofaen hos Merete og Bjørn-Ivar. Jeg ser halvveis på tv, Merete jobber hardt med å studere innsiden av øyelokkene, mens Bjørn-Ivar sitter med ett øye på hver dataskjerm. Dagen idag har jeg brukt til å sove. Og shoppe litt. Det er gøy uten penger. Eller ikke. Jeg og Merete har også vurdert hvilke klær vi skal ha på oss i morgen. Vi kom egentli ikke så mye lenger. Jeg har vel kanskje endt opp med en hvit tights, dongeriskjørt, og en hvit topp jeg har lånt av Henriette. Forresten, i morgen skal vi drikke!

Jeg skal treffe Jeanette i morgen også. Vi skal møtes i byen, og kose oss med shopping, og eventuelt på Cafè. Det er lenge siden jeg traff henne! 3 år siden vi møttes sist tror jeg. Gleder meg virkelig!

Ellers har jeg ikke så mye mer å skrive om. Så jeg sier godnatt! Skal bare flytte om på alle stuemøblene, blåse opp madrassen, ordne meg, så hopper jeg til sengs:)

Bergen

Nå er jeg i Bergen. Kom med fly klokken kvar på 12 i dag, og tok bussen videre til Danmarksplass hvor Bjørn Ivar møtte meg. Siden har det bare vært sløving og tvtitting med Merete. Det er koslig. I kveld kan det hende vi skal åpne ei flaske med et eller annet, siden Merete har fått seg jobb! Tviler på at jeg kommer til å skrive så mye i løpet av denne uken, så får ta oppsummering siden.
*Skrives!

Kvinnedagsfeiring og Anna

I går feiret vi kvinnedagen. Gratulerer til oss!
Jeg, Oda og Henriette startet kvelden med god salat, brus og litt godteri, før vi fortsatte med Strawberry Daicuri (eller noe sånt). Jeg hadde aldri smakt det før, men det falt i smak. Da vi hadde tømt ei flaske med dette, fortsatte Herbie og Oda med vin, mens jeg foretrekker vodka, og ble faktisk sittende og shotte det (Om 1/4 shotglass faktisk kan kalles en shot). Vi ble sittende oppe til rundt i 4 tia i morges, og vi snakket om alt mellom himmel og jord. Jeg liker sånne kvelder:)

Nå vil jeg si litt om Anna Holtan. Min besteste same!
Da jeg startet på videregående kjente jeg ikke flere enn et par stykker i klassen. Men i slutten av 1.klassen ble jeg kjent med Anna. Ingen av oss husker hvordan vi ble kjent og så gode venner, men vi har blitt enig om at det ikke er så nøye lenger. Vi var en del sammen da vi var i England, og vi fikk bedre kontakt etter den turen. Det er jeg glad for. Anna er same, og bor i verdens søteste hus på Sjøåsen. Vi liker å ordne oss til fest. Det er liksom vår "ting". Og rosafilmkvelder, det er noe av det beste. Vi har også en del interne utsagn, noe som gjør at vi kan ha en lang samtale uten at tilhørerne skjønner noen verdens ting. Det er litt gøy. Vi kan reise Namdalen rundt for Sie Gubba, og telt er bare gøy. Bringebær, BB;*
BV og Bob var tidligere vår største interne "kilde". Vi har Wenche, NUSS, Byggmester Bob, Svampebob firkant, og slike fine ord. NUSS sa æ!! Jeg savner videregående. Mest på grunn av Anna. Nå går hun folkehøgskole, og det er fortsatt rart å ikke kunne løpe å sette seg på biblioteket å late som om vi gjør Bio. Jeg tror vi har bladd i alle bøkene i kroken. Det var absolutt ikke interessant. Men gøy.
Heldigvis bor ikke Anna så langt unna meg nå heller. Hun går FHS i Ulsteinvik, ca ei times reise her i fra. Det er bra. Det betyr at vi fortsatt kan ha rosafilmkvelder med overlast av sjokolade. Og is. Og vi kan ta oss ei helg med ordning og drikking og pyramiden og rosen og regelleiken. Men likevel savner jeg å ha Anna rundt meg hver dag. Vi har mistet kontakten litt etter at vi startet hver for oss, og det er trist. Jeg er kjempeglad i Lamborghinien min jeg, oljeskvett på deg! B1 <3

Edward Cullen

Jada, han er en person i ei bok. Hva så? Han er alikevel verdens mest fasinerende og skjønne person. Jeg leser Twilight igjen nå. Mitt mål denne gangen er å lese sakte. Dels fordi jeg vil ha med meg alle detaljer, og dels fordi Oda fortsatt driver på med New Moon, altså bok nummer to. Jeg skal lese kun et kapittel hver dag. Lykke til til meg! Nå er jeg altså ferdig med kapittel 3.
Dette kapitlet startet med at Bella dro på skolen som vanlig, men denne gangen på glattisen. Da hun står utenfor sin egen bil, kommer Tyler kjørende, og mister kontrollen. Edward dukker opp fra ingensteds, og redder Bella fra å bli knust mellom de to bilene. Bella ser at dette ikke er fysisk mulig for et menneske, og konfronterer Edward med dette.

"What do you want from me, Bella?"
"I want to know the truth," I said. "I want to know why I'm lying for you."
"What do you think happened?" he snapped.
......
"Can't you just thank me, and get over it?"
"Thank you." I waited, fuming and expectant.
"You are not going to let it go, are you?"
"No."
"In that case. . . I hope you ejoy disappointment."

Jeg elsker denne boka!

Endelig!

Idag ble jeg endelig ferdig. Ikke mer helserett og helsepolitikk på ei lita stund ihvertfall! Jess!
Hva jeg skal skrive om da er en annen sak. Jeg begynner med å fortelle om dagen i dag:
Klokken kvart på 7 i morges fikk jeg en telefon av Henriette. Jeg subba meg ut av senga, og kasta på meg ei nattbukse å en stor genser. Deretter gikk jeg ned til veien, hvor Henriette allerede hadde kommet. Vi kjørte til byen, hun hoppet ut, jeg kjørte hjem. Dagens bilvakt. Jeg hoppet i seng med en gang jeg kom inn døra, men av en eller annen grunn, fant jeg ut at jeg skulle være fornutig og skrive oppgave. Dette førte til at jeg var flink et par timer før resten av verden våknet og begynte å skape bevegelser på facebook og msn. Da gikk flinkheten min over. Etter endel timer med flinkhet og Ikke-flinkhet ble jeg endelig ferdig!

I dag har jeg også gått rundt på bensinstasjonen i bare nattbuksa. Interessant.

Vi har også spilt fotball i dag. Det var litt gøy. Men lure Kristina hadde ikke spist på hele dagen, så etterhvert følte jeg for litt mat. Det ble grandis gitt! Og lørdagsgodt. Men det er ikke spist opp enda. Lurer på om det blir frokost jeg.

Asbjørn har jeg også snakket med i dag. Han var full i går. Idag er han bare fyllesyk. Fyllesyke er litt gøy. Så lenge det ikke gjelder meg så klart. Da er det bare synd på meg. Når andre er det så er det bare deres egen skyld. Og litt gøy for meg. Haha.

Jeg har lyst til å drikke. Har litt stående, og flaska er bare mer og mer fristende. Skal jeg? En shot kan vel ikke skade? ........ okei, saftdram ble det!

Og med det sier jeg skål og godnatt!

P.S. Gratulerer til lillebror Simen og resten av fotballaget som vant sin klasse, G95, i Namsoscupen i dag!!

Oda og Henriette

Jaadda! Nå skriver jeg blogg istedet for å gjøre helsepolitikk igjen!:) Det er jo mye koseligere!
Tenkte jeg skulle skrive litt om mine to gode venner her i Ålesund; Oda og Henriette.

Oda Rødahl Nygaard

Da jeg fant ut at jeg skulle flytte til Ålesund, måtte jeg selvfølgelig ha et sted å bo. Da dette ikke løste seg umiddelbart, ble jeg kontaktet av Fadderorganisasjonen ved høgskolen. De hadde funnet to andre jenter fra trøndelag som også manglet hybel, og foreslo dermed at vi kunne lete sammen. Vi ble enige om dette, og fant etterhvert ei leilighet sammen. Vi kjente ikke hverandre fra før, men siden jeg og Oda ble boende sammen alene den første tiden (i fadderuka), fikk vi fort god kontakt. Vi oppdaget at vi faktisk var ganske like, tiltross for at jeg er ei jente fra landsbygda, og Oda er ei "storbyjente" fra Trondheim. Etter litt om og men, ble det faktisk bare vi to som ble boende her. Oda er ei optimistisk og søt jente, som jeg virkelig har fått sansen for. Hun er så nusk når hun stresser! Noe som er ganske ofte for tiden:)
Ellers er det ikke så mye mer spesielt å si. Hun er herlig, enkelt og greit! Er det noen som har fått meg til å skifte mening som sørtrøndere, så er det henne.

Henriette Selby Ebbestad

Henriette ja. Hun traff vi i fadderuka, første kvelden. Gratis øl, cider og rusbrus får snakksaligheten til å øke betraktelig. Vi ble sittende å prate litt, før hun og et par stykker til ble med hjem til meg og Oda for å drikke litt mer. Resten er historie. Vi ble gode venner, og begynte å henge sammen til enhver tid. Dette fører til morsomme forandringer i Henriettes østlandsdialekt. Shø. Hun har nok fortsatt noen få problemer med å forstå, spesielt min, trøndersk, men hun imponerer stadig. Det liker jeg. Henriette har også fått seg en bil. Verdens søteste BMW 525i, ved navn P.W. Lorang. Han liker å kjøre fort. Henriette og Lorang kjører 4 km ekstra nesten hver morgen for å hente meg og Oda. Og samme ruta tilbake på ettermiddagen. Henriette bor her nesten hun. Jeg bruker å være bilvakt for Lorang, og akkurat nå står han her ute og venter på at drivstoff-mor Henriette skal bli ferdig på jobb. Hun er flink og jobber på Rica Hotel som frokosthjelp. Det krever at man kan stå opp tidlig, noe som faktisk er ganske utrolig at denne jenta klarer. Hun har et monster av en vekkerklokke, og våkner ikke av den engang! (Den skal jeg forresten legge ut bilde av senere.)


Dette var en kort presentasjon av dem som gjør livet i Ålesund levelig!
Me love them<3

AC/DC, Twilight og Kristian

Da satt jeg her igjen da. Skulle egentlig gjort helsepolitikk, men hodet vil ikke samarbeide. Allerede i dag har jeg hostet opp alle innvollene mine, og all hjernemassen har rent ut av nesa mi. Delikat!
I går kveld satt min kjære samboer, Oda, og jeg å tullet på nett, før vi dumpet oppi AC/DC billetter til salgs på www.finn.no. Til tross for min manglende AC/DC interesse, sendte vi noen mail, i håp om å få tak i noen billetter. Dette kan tyde på at det kanskje blir Oslotur på meg i sommer. Det hadde vært gøy!

Ellers kan jeg fortelle at jeg igjen har startet på Twilight, og denne gangen skal jeg bruke litt mer enn to dager. Jeg skal ha med meg alle detaljer! Foreløpig har Bella akkurat ankommet Forks, og hatt sine første dager på skolen. Hun har også sett Edward Cullen for første gang. Jeg kjenner jeg blir forelska igjen jeg! Har aldri vært så oppslukt i ei bok før, jeg ler og jeg gråter mens jeg leser. Dette er desidert en av de beste bøkene jeg har lest!

(Pause)

Nå har jeg snakket i telefonen med min bestevenninne, Kristian! :D
Vi har så og si vokst opp sammen på Otterøya. Han kom flyttende i 3.klassen, men vi to fikk ikke ordentlig kontakt før i 10.klasse. Etter det har vi så og si bodd sammen. Det gikk sjelden en dag uten at vi treftes, og vi ble bare bedre og bedre venner. Mamma begynte å kalle han "bestevenninna til Kristina". Dette kan ha noe med at vi snakket om alt, så film, eller bare var sammen 24/7. Vi har opplevd alt sammen! Men så en dag fant jeg ut at jeg skulle studere i Ålesund, og han ville gå folkehøgskole i Alta(!). Det var en av de tristeste avskjedene jeg noen gang har hatt. Jeg fikk ikke møtt han før til jul, men da var gjensynsgleden stor! Ellers har det blitt endel timer i telefonen, takk gud for det. Min aller besteste bestevenninne:)
Jeg liker Kristian jeg, han er kos! Kjempe glad i han <3

Til sommeren skal vi på sommerfestival i Selbu. Gjentagelse fra i fjor! Da blir det roadtrip med Volvoen, og camping på Marienborg sannsynligvis. Da får jeg også treffe Kristians kjæreste, Sandra Marie. Det blir spennende!

Jeg må vel ta en presentasjonsrunde av mine gode venner en gang, men det blir nok ikke i dag:) Nå har jeg en eksamensoppgave som venter! Jiha!

Helserett og hesepolitikk

(Dette bildet har absolutt ingenting med denne bloggen å gjøre)

Jaddaa.. Nå sitter jeg med eksamensoppgave igjen. Fortsatt like umulig, og akkurat like kjedelig. Jeg har en tendens til å gjøre alt annet enn det jeg egentlig må, så dette var ei fin unnskyldning for å avlede meg selv:)

Oppgaven går ut på å skrive en Case, altså en pasientsituasjon, og deretter bruke lover, forskrifter og et offentlig dokument på å å løse denne selvskrevne casen. Det høres forsåvidt ganske enkelt ut, men når oppgaven skal være på 1500 ord, og generelt dreier seg om politikk, sier hjernen min pass.

I går satte jeg forresten ny rekord på Luminies Block Challenge(!): 999999 poeng. Endelig har jeg like mye poeng som Marte! Så nå mangler jeg bare å fylle ut hele High score lista mi...

Jeg savner forresten kjæresten min, som ligger hjemme i Namsos og er syk.. Stakar!

I dag skjer det et lite under i Ålesund; det er sol! Det har ikke regnet enda i dag, og graderstokken viser 9 varmegrader. Utrolig. Håper det blir like fint i Bergen neste uke! :) Da skal jeg nemlig besøke Merete, ei av mine beste barndomsvenninner. Forhåpentligvis får jeg møtt Jeanette også, ei jente fra Bergen, jeg traff på ferie i Danmark for endel år tilbake. Jeg gleder meg virkelig!

Jeg har enda ikke helt bestemt meg for om denne bloggen skal inneholde noe interesant, så foreløpig blir det bare småskriving om meg selv:)

Nå må jeg nesten fortsette med min vidunderlige eksamensoppgave, så får jeg heller skrive litt her siden:)
Heeejdå!

Hva er Kristina

Hei, Jeg heter Kristina, er 19 år og bor i Ålesund.
Jeg flytta hit i August -08, for å studere Sykepleie. Er egentlig fra Otterøya, verdens navle. Ei lita øy utenfor storbyen Namsos. Folk spør meg fortsatt "Hvorfor flytta du til Ålesund?", og jeg har fortsatt ikke noe svar på det:)



Jeg vokste opp på Otterøya sammen med min mor, far, lillesøster og lillebror, og i de siste fem årene med en nydelig hund ved navn Buster. Jeg starta på Videregående, og ble etterhvert kjent med verdens herligste gutt. Vi har nå vært sammen i over 2 år:)
Asbjørn, jeg elsker deg!











For tiden skal jeg være opptatt med oppgaveskriving og forberedelse til både praksis og medikamentregningseksamen, men jeg har i de siste månedene funnet ut at jeg har et morsomt spill på mobilen, som lillesøster har en overdreven rekord i. Så jeg har ufrivillig blitt mer eller mindre avhengig av Luminies Block Challenge. Den foreløpige rekorden nå idag ligger på 719722 poeng, noe som kommer til å øke utover kvelden. Ja, jeg vet: jeg har ikke et liv. Men spør hvem som helst, det er avhengighetsskapende!


Ellers er det ikke så mye å si om meg selv. Jeg har, for noen år siden, gjort et forsøk på å blogge, men det varte ikke så lenge før min gryende interesse forsvant. Dette betyr at jeg ikke skal love å holde på her noe lengre enn ei ukes tid, så får vi se hvordan det går:)

Snakkes!