Joda, jeg skulle egentlig har skrevet oppgaver. Tre tragiske oppgaver i psykologi, pedagogikk og sosialantropologi. Jeg sliter. Veldig. Har kommet ganske godt i gang me sosialantropologien, men den skal jo bare være på 1000 ord, så er ikke all verden. De andre derimot, er noe dritt. Møkk. Skitt. Eller avføring som vi sier på fagspråket.
I går jobbet jeg med oppgave. Prøvde ihvertfall. Men ble lei og la meg. Jeg snakket med Asbjørn, og har funnet ut at det er enkelte jeg misliker meget sterkt. Spesielt jenter som legger an på kjæresten min. Skulle bare ønske jeg visse hvem hun var...
Ellers fikk jeg verdens beste nyhet, som jeg skal fortelle om siden. ♥ Jeg gleder meg!
I halv 2-2 tiden snakket Henriette til meg på msn:
Henriette sier: bil?
Kristina sier: huh?
Henriette sier: ut?
Henriette sier: nå?
Kristina sier: lætt!
Henriette sier: 10 min
Kristina sier: koffer?
Henriette sier: anger management!
For dem som faktisk ikke skjønte hva den samtalen dreide seg om, så var Henriette her etter 10 minutter, og vi satte kursen bort her ifra og bort i fra eksamensoppgavene. Vi skulle på ferie, og Henriette hadde en mellomlanding i Lerstadvegen etter å ha tatt av fra Voldsdalsberga flyplass. Vi mellomlanda i en sving med litt skrensing, og nesten uttafor rullebanen, men kom oss raskt opp i lufta igjen. Flisnes airport var neste stopp på ruta. Det reddet vi Espen fra den store stygge søvnen som nesten hadde fanget han. Heldigvis kom vi i tide! Etter litt "L word", fløy vi hjem igjen. Jeg sovnet ikke før i 6tiden, takket være et ludder i Namsos. Jiha for det!
Jeg våknet i dag av et helvettes smell. Jeg skjønte ikke hva det var, men siden jeg i min søte drøm, var hjemme, var jeg sikker på at det var et ras eller noe slikt, og at hele byen kom til å falle i sjøen. Da jeg endelig fikk kommet til hektene var det stille, men jeg oppdaget at jeg lå trygt og godt i senga mi her i Ålesund. Jeg snakket litt med Asbjørn i morges, og han fortalte meg at jeg var den eneste i hjertet hans og at han elsket meg. Ååå, han er så søt! Og så lett rørt som jeg blir, så trillet det selvfølgelig en tåre.
Jeg, Oda og Henriette kjørte på Ica for å handle uten penger. Intressant. Vi fikk tak i litt mat, og andre nødvendige ting, og kjørte hjem for å være flinke med oppgaver. Først i 21- 22 tiden i kveld har jeg klart å skrive ned noen ord, og jeg er ca halvveis i en oppgave. I kveld må jeg også lese litt prosedyrer før labdagen i morgen. Vi skal stikke! Ikke hverandre, men ei dukke. Det blir
gøy. Needles and pins!Jeg søkte forresten på jobb i går. Som butikkmedarbeider på Kiwi Klokkersundet. Håper jeg får jobben, for jeg trenger virkelig pengene!
Idag da jeg åpnet nettbanken min fikk jeg meg ei stor overraskelse. På brukskontoen, som jeg hadde fjernet alle pengene fra slik at jeg ikke skulle kunne bruke dem, lå det 1000 kroner. Jeg sendte selvfølgelig melding til mamma og spurte om hun hadde overført penger til meg. "Når? Korr my da?". Fikk jeg til svar. Da jeg fortalte henne det, fikk jeg bare "Heldig du da;)" tilbake. Jeg liker mamma jeg!
Nå ligger jeg som vanlig og venter på at Asbjørn skal ringe. Etter paradise, sa han. Hehe, jeg er jo fakisk så naiv at jeg tror han kommer til å ringe og vet du. Regner med det tar ei god stund til før jeg får en telefon. Han må vel være litt sammen med Erlend først, så se litt mer TV, så dusje, og så ordne seg for sengen, så jage lillebroren i seng, så kanskje han ringer! Raringen min. Men jeg liker han uansett. Jeg vet at jeg ikke skal tro på han når han sier et tidspunkt. Det er bare å legge opp til å bli skuffa! Men men!
Nå skal jeg late som om jeg skriver mer sosialantropologi, før jeg hopper til sengs :)
Godnatt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar