Impuls!

Vamp

I går skulle jeg være flink og gjøre skolearbeid. Jeg var nesten flink. Jeg satt og lurte på hvordan i alle dager jeg skulle skrive oppgaven. Så tok jeg meg en pause og ble med Henriette på butikken for å kjøpe melk. Henriette fortalte da at hun skulle gifte seg. Jeg ble selvfølgelig litt overrasket, men fikk like etterpå vite grunnen. Hun hadde servert frokost til Vamp om morgenen, og hadde allerede gått igjennom alle stegene i et forhold med vokalisten, fikk jeg høre. Inni hodet ihvertfall. Så nå manglet bare giftemålet. Hun fortalte og at Vamp skulle spille i Molde samme dag. Så da tullet vi litt med å dra, men vi begge visste jo at det ikke kom til å skje. Helt til vi hadde tullet så mye at vi faktisk hadde skikkelig lyst til å dra. Klokka var jo halv 8 på en lørdagskveld, så vi konkluderte med at vi ikke kom til å få gjort så mye mer skolearbeid uansett. Vi kjøpte melka, og dro hjem for å hente Oda. Hun ble vel lettere forvirret da vi ropte at hun skulle kle på seg, for nå skulle vi til Molde! Men hun ble da med. Vi rakk ferga som gikk fra Vestnes klokken 21.10. Vel framme i Molde skulle vi begynne å lete etter den store hvite brødbilen til Vamp. Henriette hadde mange fine forklaringer på hvordan den så ut. "Sånn, men litt bedere, og litt mer rund. Også går den litt ut sånn, og den er hvit.". Med den beskrivelsen kjørte vi rundt i Molde og lette etter bilen. Etter å ha kjørt ei god stund, sendte jeg melding til mamma så hun kunne finne ut hvor de spilte. Da fant vi bilen. Henriette minnet da om ei 13 år gammel jente i fnisealderen! Et sjeldent syn fra den kanten. Morsomt!

Vi stod foran bilen ei god stund. Bare kikket og ventet på at noen skulle komme ut. Med noen menes aller helst vokalisten, Paul Hansen, Henriettes kommende mann. Men da ingenting skjedde, kjørte vi for å finne noe å spise. Vi endte opp på en grønn plass. Alt var grønt utenfor. Grønne lys, grønne skilt, grønne vinduer. Inne var alt rødt. Fancy...

Da vi var mette bestemte vi oss for å kjøre tilbake til hotellet der bilen stod. Men rundt omkring kjørte alle de kule folka i Molde. Så vi hang oss på rånerunden. Rundt å rundt å rundt. Vi lette etter en paringspartner, men den eneste vi fant var rimelig kjedelig. Var ikke mye action der i gården nei! For de som ikke skjønner hvilke paringsrituale jeg snakker om, så kan du jo tenke deg hvordan rånere står. Bil mot bil. Fører mot fører. Altså paring.

Etter å ha kjørt den samme runden om og om igjen, fant vi ut at vi måtte kjøre til fergeleie. Tok 00.30 ferga til Vestnes. Da vi kom til Vestnes fant vi ut at vi skulle finne Erlend, som vi trodde var på nattevakt. Etter å ha saumfart Vestnes både opp og ned og frem og tilbake gav vi opp, og vendte nesen hjemover. Kom hjem i 3tiden, og hoppet i seng.

Jeg fikk en telefon i halv fire tiden fra min kjære. Sørpe dritings. Jeg forstod ingenting av hva han sa, men da jeg spurte hvor han var, klare jeg å tyde et "heim" innimellom all snøvlingen. Dette beroliget meg nok til at jeg sa hade og la på. Sovnet rimelig fort.

I morges klokken kvart over 7, kjørte jeg Henriette på jobb. Hentet henne igjen i 14 tiden. Jeg har snakket med Asbjørn i dag, og fått bekreftet mistanken min om at han ikke husket at jeg hadde snakket med han i natt. Jeg har også lett etter leilighet til oss. Den saken er forsåvidt grei. Vi har jo leilihgeten her uansett. Det jeg venter på nå, er at han skal bestemme seg for å flytte nedover. Gjør han ikke det, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg klarer et helt år til uten han. Dette året har så langt vært et helvette uten like. Jeg har det ikke helt bra jeg, uten gutten min. Savner han så utrolig mye! Håper virkelig han kommer hit..

Idag har vi også fått hørt at Erlend ikke befant seg i Vestnes i natt. Men vi har i det minste lært oss alle gatene i Vestnes sentrum! Jiha!

Nå MÅ jeg faktisk sette meg ned med Psykologi. Jeg sliter som bare f***. Huff.
Skrives!